Mer mat på norske ressurser – nå må selvforsyningen tas på alvor
Hovedutvalget for Næring og innovasjon Foto: Carsten Øhrn Buskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune har nå levert sine innspill til jordbruksforhandlingene 2026. Og budskapet er klart: Skal Norge øke selvforsyningsgraden og styrke beredskapen, må landbruket løftes – ikke bare i ord, men i virkemidler.– Verdien av økt selvforsyningsgrad, matvaresikkerhet og matvareberedskap har fått større aktualitet og vil være viktigere enn noen gang, sier Roger Larsen (INP), leder for hovedutvalget for næring og innovasjon i Buskerud.
Han peker på at et levende landbruk over hele fylket er en nødvendighet, ikke en romantisk idé. Egen løpende matproduksjon er en del av beredskapen – ikke noe vi kan outsource.
Buskerud har gitt sine innspill basert på faglagene i fylket, og Larsen understreker hvorfor:
– Det er viktig at vi spiller inn våre lokale behov. Bare da får vi løsninger som faktisk virker i Buskerud.
Selvforsyningsmålet er urealistisk uten nye grep
Stortinget har vedtatt at selvforsyningsgraden skal opp til 50 prosent innen 2030. Det er et mål Larsen mener ikke kan nås uten helt nye virkemidler – blant annet en “jordpakke” med drenering, kalking og moderne beiteteknologi.
Buskerud har store muligheter til å øke produksjonen av matkorn, frukt, bær, poteter og grønt, men det krever investeringer og politisk vilje.
Fjellandbruket må ikke glemmes
Larsen minner om at husdyrproduksjon er grunnlaget for store deler av Buskerud, særlig i fjell- og dalstrøkene. For disse områdene finnes det rett og slett ikke alternativer.
– Økt selvforsyning forutsetter lønnsomhet i de produksjonene bøndene faktisk kan drive med, sier Larsen.
Han peker også på potensialet: Landbruket i Buskerud står allerede for en betydelig del av norsk matproduksjon – og kan øke mye mer.
Dette krever Buskerud i forhandlingene
Fylkeskommunens hovedutvalg har vedtatt åtte klare prioriteringer – de viktigste er:
- Mer mat på norske ressurser
- Bedre lønnsomhet
- Styrket fjellandbruk
- Økt støtte til klima- og miljøtiltak
- Bedre velferdsordninger og investeringsmidler
Alt dette handler om å sikre både beredskap, verdiskaping og levende bygder.
Nå må ord bli handling
Landbruket i Buskerud er kompetent, teknologisk langt framme og har noen av landets beste vekstforhold. Potensialet for verdiskaping – både i tradisjonelt landbruk og i bygdenæringer – er stort.
Men for å sikre matberedskap, arbeidsplasser og levende distrikter trengs politiske beslutninger som faktisk gjør bøndene i stand til å produsere mer mat.
Eller som Larsen sier det:
– Mer mat på norske ressurser er en helt sentral del av selvforsyningen og beredskapen vår.
Det fortjener langt større politisk tyngde i årets jordbruksforhandlinger.
