Når maktens gardiner rives ned
Norske makthavere står nå i en krise som handler om mer enn pinlige forbindelser og ukloke omgangsformer. Det som kommer fram i de såkalte Epstein-filene, og den påfølgende etterforskningen, peker på et systemsvikt — ikke bare enkeltpersoners dårlige dømmekraft. Når diplomater, tidligere statsministre og ledende internasjonale representanter blir knyttet til en mann som bygget makt gjennom utnyttelse og penger, må svaret fra norsk politikk være mer enn forklaringer og tåkeprat.
De faktiske avsløringene er alvorlige: Utenriksdiplomat Mona Juul har trukket seg etter at dokumenter viste økonomiske forbindelser mellom hennes familie og Jeffrey Epstein, og Økokrim har innledet etterforskning både mot Juul og hennes mann Terje Rød‑Larsen. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er også gjenstand for etterforskning knyttet til opplysninger i dokumentene. Dette er ikke rykter i sosiale medier — det er handlinger fra rettsvesenet og konkrete politiske følger.
Like fullt opplever vi en defensive politikk: forslag om ekstern og uavhengig granskning blir møtt med motvilje fra noen av dem som i realiteten kan bli avslørt. Ap foreslår at Stortingets kontrollkomité skal håndtere saken, mens flere partier krever en uavhengig gransking. Dette skjuler en farlig logikk — at politi, embetsverk og institusjoner kan granskes av de samme politiske kretsene som kan være del av problemet. Folk krever noe annet enn interne notater og «vi svarer på spørsmål»; de krever full åpenhet, uavhengighet og hurtighet.
Arbeiderpartiet og Høyre må forstå at ansvar ikke bare handler om enkeltpersoner som står i søkelyset i dag. Det handler om kultur og kontroll: hvordan kandidater til internasjonale verv blir fulgt opp, hvilke pengeflyter som er akseptable mellom private individer og institusjoner som mottar offentlig støtte, og hvilke rutiner som hindrer at påvirkning og gaver korrumperer tilliten. Å vente på at medieoppslag blir et håndtere-sak-per-sak-prinsipp er en svikt overfor velgerne.
Kravene må være klare og ubønnhørlige:
En fullstendig, offentlig redegjørelse av hvilke midler og fordeler som er gitt til norske aktører, fra hvilke kilder, og til hvilke formål.
En uavhengig, eksternt ledet gransking med mandat til å bruke full tilgang til dokumenter og vitneforklaringer — ikke en rent partipolitisk komité.
Øyeblikkelig gjennomgang av rutiner i Utenriksdepartementet og i de institusjonene som har hatt tette forbindelser med Epstein-relaterte nettverk.
