Har vi solgt vinterstrømmen vår?
Norske vannmagasiner er kraftig nedtappet. Flere steder meldes det om unormalt lave vannstander og elver med svært liten vannføring. Samtidig har strømeksporten fortsatt. Det reiser et spørsmål stadig flere stiller: Har kortsiktig gevinst blitt prioritert foran langsiktig forsyningssikkerhet?
Norge er bygget på vannkraft. I motsetning til mange andre land har vi muligheten til å lagre energi i enorme vannmagasiner og bruke den når behovet er størst. Nettopp derfor er magasinfyllingen en av de viktigste indikatorene for landets energiberedskap.
De siste ukene har tall vist at fyllingsgraden i flere områder av Sør-Norge ligger betydelig under historiske nivåer for årstiden. Samtidig har kraftutvekslingen med Europa fortsatt, mens kraftprisene igjen har begynt å stige.
For mange nordmenn fremstår dette som et paradoks.
Hvis magasinene er lave allerede før vinteren, hvorfor eksporteres store mengder strøm? Og hvem sitter igjen med regningen dersom magasinene ikke fylles opp igjen før kulda setter inn?
Kritikere av dagens energipolitikk mener risikoen er åpenbar. Når strøm selges ut av landet i perioder med gode priser, gir det høye inntekter til kraftprodusentene og deres eiere. Dersom vinteren blir tørr og kald, kan Norge senere bli nødt til å importere strøm til priser som er langt høyere enn dem vi eksporterte til.
Da er det ikke kraftselskapene som først merker konsekvensene. Det er husholdningene, industrien og næringslivet.
En høy strømpris rammer ikke bare den enkelte familie. Kostnadene forplanter seg gjennom hele økonomien. Industrien får dyrere produksjon, transportnæringen høyere utgifter og varehandelen økte kostnader. Til slutt sendes regningen videre til forbrukerne gjennom høyere priser på varer og tjenester.
Dette skjer samtidig som mange husholdninger allerede er presset av høye renter og økte drivstoffkostnader.
Forsvarere av dagens system peker på at Norge fortsatt har et kraftoverskudd i normale år, og at kraftutveksling med Europa også gir mulighet for import når vi selv trenger energi. De mener utenlandskablene bidrar til forsyningssikkerhet og et mer robust kraftsystem.
Men debatten handler nå om mer enn bare kraftkabler.
Den handler om risikostyring.
Hvor langt ned skal magasinene få tappes før hensynet til beredskap veier tyngre enn hensynet til eksportinntekter?
For mange framstår situasjonen som om gevinsten privatiseres, mens risikoen sosialiseres. Inntektene kommer når strømmen eksporteres, mens kostnadene havner hos befolkningen dersom vinteren blir krevende.
Ingen vet ennå hvordan høsten vil utvikle seg. Kraftige nedbørsmengder kan bedre situasjonen betydelig. Men dersom magasinene går inn i vinteren med historisk lave nivåer, vil spørsmålet bli stadig vanskeligere å ignorere:
Har Norge prioritert kortsiktig eksport og inntekt foran langsiktig forsyningssikkerhet?
Det er en debatt som ikke bare handler om strøm. Den handler om beredskap, nasjonal kontroll over egne ressurser og hvilket ansvar myndighetene har for å sikre at norske hjem og bedrifter har tilgang på stabil og rimelig energi når behovet er størst.
